Reisebrev fra Albano Laziale og Villa Olivella

19/01/2017

Reisebrev fra Albano Reziale

Den 8. oktober forlot vi et Norge badet i sol og satte kursen mot Italia og varierende værmeldinger. Gode tre timer senere landet vi i Roma og vi var klar for å ta fatt på eventyret. Vi hadde leid bolig, Villa Olivella, gjennom Renate Villas i en liten by ved navn Albano Laziale. Jeg skal ikke nekte for at pulsen var litt høy da vi svingte ut fra parkeringshuset og kunne ikke annet enn å håpe at GPSen etter hvert skulle få signal og lede oss på riktig vei. Italienerne kjører fort, de bruker ikke blinklys og de kvier seg ikke for å bruke fløyta. Men du verden så hjelpsomme og vennlige de egentlig er. Her er det ikke snakk om å gjøre verden vanskelig for en stakkar som vil skifte fil eller har behov for å snu. Mulig de ikke følger de offisielle trafikkreglene, men vi konkluderte med at de later til å ha normer som fungerer rimelig greit.

Reisebrev fra Albano Laziale

Albano Laziale, god mat og is til dessert

En god natt søvn, litt frokost, og vi var klar for å utforske huset og hagen. Ungene badet i bassenget i hagen og vi nøt solen, drakk kaffe og sammenlignet informasjonen vi hadde fått fra Renate Villas med Google Maps. Kvalene med å forlate en vakker høst i Norge var borte.

Det var på tide å utforske den lokale byen. Egentlig helt grei gåavstand fos oss, men her var det bare å innse at man driver ikke med gåing. Her kjører man (fort) og fortau er ikke en prioritet. Parkering er et helt eget lite kapittel, men var egentlig aldri et problem. Det var søndag og i selve Albano Laziale var det folk, salgsboder og mange butikkvinduer med forlokkende utstillinger. Vi endte på «Antica Taverna». Klokken 14.30 på en søndag vil si at mange av de italienske familiene selv var ute og nøt en god lunsj. I teltet til «Antica Taverna» var det så og si fullt – ungene kunne leke ute og vi kunne bare ta inn atmosfæren. Praten gikk for fullt på langbordene rundt oss. Servitører sprang rundt med mat, store colafalsker og mugger med vin. Kanskje ikke rustikt og vakkert, helt sikkert ikke en restaurant med Michellinstjerner, men garantert ekte Italia. Neste post på programmet var å skaffe noe mat til kvelds og frokost neste dag. Etter råd fra Renate kjørte vi til «Panorama». Romslig parkeringsplass og et rikholdig vareutvalg, som blant annet inkluderte ferskvaredisk både for ost, fisk og kjøtt. Det er ikke akkurat pølsehandleren på hjørnet, men det er heller ikke Rema 1000. Vi fikk studere varene i fred og ungene ble raskt kjendiser blant damene i den rikholdige fiskedisken – som var å regne for rene underholdningen for gutta våre. Igjen ble vi møtt av oppriktig vennlighet og imøtekommenhet til tross for språkbarrieren.

Reisebrev fra Albano LazialeReisebrev fra Albano Laziale

Lago Albano – vulkankrater med svart sandstrand

Neste dag var det tid for å utforske innsjøen like i nærheten – Lago Albano – bare 5 minutters kjøring unna. Lago Albano er egentlig et vulkankrater som er fyllt med vann, så sandstranden er helt mørk, nesten svart. Her yrer det nok av liv når der er feriesesong i Italia. Restaurantene lå tett i tett langs promenaden og på stranden kunne man se tydelige spor etter utleievirksomhet av både strandstoler, kanoer og trøbåter. Men nå var alt pakket bort og knapt et menneske var å se. Vi fikk like fullt en fin tur langs stranden. Vannet var forlokkende klart og kjentes i grunnen ikke kaldt. Ovenfor innsjøen kunne vi se husene i Castel del Gandolfo klamre seg til fjellsiden. Vi forlot Lago de Albano og satte kursen til Genzano de Roma for å finne dessert. Dessverre kom vi i pausen midt på dagen når mange butikker er stengt, men oppsøkte isbaren vis-a-vis parken og lekeplassen. Skiltet utenfor kunne fortelle at de hadde drevet isbar i tre generasjoner. Innehaveren snakket greit engelsk og vi fikk bestilt enkelt og greit. Mannen valgte en lakrisis. Denne var fantastisk!

19-jan-5

Castel de Gandolfo og pavens sommerresidens

Tirsdag falt valget på Castel de Gandolfo. Utsiktspunktet er virkelig bra. Vi så mot Roma og hele veien ut til kysten og sjøen. En liten gåtur senere var vi inne i selve Castel de Gandolfo. Byen er bitte liten og bærer nok litt preg av å være besøkt av mange turister, men er like fullt sjarmerende. Smale gater, uterestauranter, biler og klesvask i et herlig sammensurium. I enden av hovedgaten ligger pavens sommerresidens. Et relativt imponerende slott som fungerer som museum. Vi hadde vel egentlig ikke planlagt å gå inn, men ungene ville gjerne se, så da gikk vi gjennom sikkerhetskontrollen, betalte inngangsbilletter og fikk utdelt små radioer som lignet på telefoner der vi kunne taste inn nummeret for hver serverdiget og få høre litt om den. «Telefonene» hadde engelsk tale og var usannsynlig poplær blant familiens yngste medlemmer. Dette gav oss voksne en mulighet til å få se oss skikkelig omkring. Museet var virkelig imponerende og har en spektakulær beliggenhet. Dette er nok en fantastisk opplevelse for de som er hakket mer interessert i historien til den katolske kirke enn oss.

Reisebrev fra Albano Laziale

Møte med den lokale pizzarestauranten

Vi var enige om å prøve den lokale pizzarestauranten som Renate hadde anbefalt. En historie for seg selv. Nok en gang ble vi møtt med vennlighet og kom til et sted som vi ikke fikk inntrykk av at det var mange turister som var innom. Servitøren kunne tydeligvis noen engelske fraser, men kanskje ikke så mye mer. Og menyen var på italiensk, så her var det bare å prøve å praktisere den lille italiensken vi hadde plukket opp. Vi trodde vi bestilte pizza med pepperoni, pizza med pølse og pizza med parmaskinke. Nok en gang tok vi voksne inn stemningen – vi var langt fra den eneste barnefamilien her til tross for at det var midt i uken og relativt sent. Det lokale politiet var innom en tur og fikk seg noe å spise. Bordene ble fylt opp og folk hilste på hverandre som gode naboer. Og så kom pizzaen vår på bordet. En hvit pizza med ansjos, en vegetarpizza og en pizza med et halvt hardkokt egg, to artiskokker og, ganske riktig, parmaskinke. Vi må ha sett ganske lange ut i maska da maten ble plassert foran oss, men kunne ikke gjøre mye annet enn å spise. En episode som har vært kilde til mang en god latter etter at vi kom hjem.

Go top